Formingsprosjekter på Storegull

Den siste tiden har det vært ekstremt glatt og isete ute i barnehagen, så de dagene vi ikke har vært på tur har vi satt i gang litt prosjekter inne. Maling er alltid populært, men vi så at det kunne bli litt ensformig bare med et A4-ark og pensel. Derfor har vi laget litt større plansjer som barna kan male på, og lagt de utover bordet eller gulvet. På denne måten får de en mer felles opplevelse av aktiviteten også, fremfor å sitte med hvert sitt ark.

Vi har også funnet frem tusjer som vi kunne sitte/ligge på gulvet og tegne med på et stort ark som alle fikk plass rundt. Barna fikk også øve seg på turtaking, og å dele/bytte farger med hverandre.

Det er også litt lettere å øve på finmotorikk og blyantgrep med tusjer enn med malingspensler :)

Maling kan være så mangt, så hvorfor ikke bare bruke henda istedenfor pensel? :) Veldig stas for barna, og gøy å kjenne på malingen inne i hånda. Et fint kunstverk ble det til slutt også!

Kompromiss og konfliktløsning

Ut i fra Kari Lamer sitt rammeprogram "Du og jeg og vi to!" har vi denne uken i førskolegruppene snakket om det å inngå kompromiss og konfliktløsning. Vi har fulgt metoden som blir beskrevet i dette rammeprogrammet, ICPS. ICPS har følgende fem punkter:

1. Klargjøring av problemet: hva, hvordan, hvem osv.

2. Forslag til løsning: barna kommer med løsninger, den voksne veileder.

3. Vurdere løsningsforslagene: barna vurderer løsningsforslagene alle kommer med og ser på konsekvensene av de ulike løsningene.

4. Valg av løsning: barna velger i fellesskap en løsning.

5. Den voksne følger opp og ser om barna opprettholder avtalen, eventuelt må barna sammen med den voksne komme med andre løsninger om avtalene ikke opprettholdes.

Vi leste historien fra temaheftet til Kari Lamer, "Da bordet gikk i to" og bukte modellen over for å finne mulige løsninger til hvordan barna i historien kunne løst konflikten seg i mellom. Barna i historien kranglet om en pappeske som jentene og guttene ville bruke som bord i hver sin lek. De forslagene barna kom med som kunne løse konflikten var blant annet at de kunne dele på pappesken, at først kunne guttene bruke den og så jentene eller omvendt. De mente også at de kunne leke sammen slik at alle kunne bruke pappesken og at de kunne kjøpe en til pappeske slik at de fikk hver sin pappeske å leke med. 

Etter vi hadde reflektert over denne historien fikk de som ville fortelle om konflikter de hadde hatt med hverandre og de fikk tegne historien på en whiteboard for å gå igjennom hendelsesforløpet sammen med resten av gruppen. Deretter snakket vi om hvordan konflikten ble løst og kom med andre alternative løsninger til hvordan denne kunne løses på. Under ser der en av jentene som tegnet en konflikt hun hadde vært i sammen med to andre jenter. To jentene lekte sammen og den siste jenta (til venstre i bildet) kom å spurte om hun ikke fikk være med å leke. De andre sa nei og fortalte at de ville leke i fred. Jenta ble lei seg og de begynte å krangle med hverandre. Vi gikk gjennom hele hendelsesforløpet å snakket om hvordan det er når noen vil leke i fred, hvordan vi kan inkludere andre inn i lek og at noen ganger kan man også leke alene. Mange fine refleksjoner kom frem og det vi til slutt ble enig om at hvis man krangler er det fint at man sier unnskyld, er snille med hverandre og blir venner igjen. 

Samarbeid på tvers

Noen av førskolebarna viste i forrige uke interesse for å være sammen med de små barna på Gullfuglen. De lekte med barna, hjalp de å kle av og på seg før soving og legging og spiste sammen med barna. Barna på Gullfuglen syntes helt tydelig det var stas å ha besøk av store barn, for de fulgte med på alt de gjorde og syntes det var helt greit å bli kledd av og på av de.

Dette har vi selvfølgelig tatt tak i, og nå vil førskolebarna få tilbud om å være på Gullfuglen minst to dager i uken. Vi forklarer at om de skal være på besøk så kan de leke med de små barna - for de kan jo mye mer som de kan lære bort! De kan også hjelpe til. Men om de herjer og skaper uro, må de gå tilbake til Kvitebjørn. Dette forstår de veldig godt, og har ikke vært et problem til nå :)

Førskolebarna får øvd seg på sosial kompetanse og da spesielt empati. De får også kjenne på hvordan det er å være rollemodeller for noen, og at det de gjør faktisk har en innvirkning på hva de små barna gjør. De små barna får store barn å strekke seg etter, alt et stort barn kan ønsker gjerne et lite barn å få til.

Omtenksomhet

I ukens førskolegrupper har vi startet med Kari Lamers sitt rammeprogram "Du og jeg og vi to". Vi har blitt kjent med Truls og Trine og hvordan deres første møte med barnehagen var, og arbeidet med ordet omtenksomhet. Vi har snakket rundt historien og hva vi ser på bildene, og hva det vil si å være omtenksom ovenfor noen. Noen av barna fortalte historier om da de hadde hjulpet mamma og pappa å lage middag, og andre fortalte om da de hadde hjulpet en venn eller fått hjelp selv. 

Til slutt i fikk barna i oppgave å tegne en gang de hadde vært omtenksom ovenfor noen andre eller noen andre hadde vært omtenksom ovenfor dem. Under kan dere blant annet se et av barna som tegnet en jente som begynte i barnehagen og ikke hadde noen venner, men så kom en annen jente bort å spurte om hun ville være med å huske. Det ble også tegnet familier som gjorde aktiviteter sammen og en tegnet bilde av da han hjalp faren sin med å steke bacon. 

Sofienbergparken

15.mai tok vi turen til Sofienbergparken, hvor vi aldri har vært før for å utfordre grovmotorikken. 

Å reise på turer sammen og overkomme motoriske hinder i felleskap har både betydning for utviklingen av sosial kompetanse og egen selvfølelse. Mens vi holdt på i det store klatreslottet var det flere av barna som utfordret seg selv på hva de turte, alene eller sammen med en venn/venner. Noen lånte bort en hånd til en som synes det var litt skummelt å gå over en taustige alene og en annen trengte et fang og sitte på for å skli ned en sklie som var formet som et rør.  Fra å gå fra å ikke ville prøve, til å prøve og til å få hjelp av andre til så å ville gjøre det alene gjentatte ganger gikk fra 0-100 på få sekunder.  

Ved å benytte oss av lekeplasser som dette som ligger rundt omkring i byen har vi også muligheten til å kunne inspirere barna til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter på en annen måte enn i barnehagen (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Ikke minst gir det også barna nye lekemuligheter og inntrykk.