"Skal vi fortelle om Bukkene Bruse nå i samlinga?" spør jeg.
Han nikker og setter seg ned sammen med de andre på Lillegull.
Etter å ha sunget "god morgen" sangen, telt barna og sunget om alle barna åpner jeg kofferten sakte. Barna ser spent på meg. Jeg tar først opp brua, og setter den på gulvet. Joakim ser på meg og rister på hodet.
"Synes du det er litt skummelt?" spør jeg.
Han nikker.
Vi kan synge om Bukkene Bruse først, sier jeg. Så setter jeg frem de andre elementene i eventyret, men gjør det hele litt mindre spenningsfyllt og dramatisk. Joakim smiler og følger med.
Vi synger sangen om Bukkene Bruse (den og eventyret finner dere her) uten å gjøre det skummelt.
Enda en voksen kommer inn og setter seg sammen med oss. Jeg sier til Joakim at han kan få sette seg på fanget mens vi forteller eventyret.
Så fortelles det! Jeg bruker stort sett min vanlige stemme når jeg forteller, forsøker å være mild i ansiktet, og har mye øyekontakt med barna, så de skal forstå at det fortsatt bare er meg. Når bukkene går over brua får jeg barna og de andre voksne til å hjelpe meg ved at de går med hendene på lårene sine. Saktere og høyere jo større bukken blir.
Når eventyret er slutt får de som vil leke med figurene. Bukker og troll går over brua og gresset smakes litt på.
Snipp, snapp, snute. Så var det eventyret ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar