Det blir mørkere for hver dag som går, og da blir det ekstra morro å ta frem lommelykter! For å virkelig se lysets virkning bør man ha et helt mørkt sted, og det har vi på språklabben. Vi delte på de lommelyktene vi hadde og lyste opp forskjellige steder. Vi har jo en ganske spennende vegg inne på språklabben, med diverse eventyrfigurer, så det ble til eventyr om litt av hvert. Etter litt så begynte de også å lyse på hverandre og på seg selv.
Det å ha lommelykten gir makt til å gjøre det mørkt ved å skru av lommelykten, og mørket kan være skummelt, så her måtte man kjenne på spenningen og si ifra når det ble for mye...og ha tillit til at den med lommelykt hørte etter.
De lyttet til hverandre gjennom hele aktiviteten.
"Hånden min er rød!",
"det er en sol!",
"det er bestemor skogmus!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar