Å bli kjent med maling

Vi maler med de minste. Ei jente hadde ikke lyst å male på arket, men ville heller male på hånden sin.

En gutt brukte plastikktallerken sin til å male med, og snudde den opp og ned mange ganger.

En annen måtte smake litt på blåfargen.

 

 

Hjelpe til

Jeg og ei jente går fra frokostbordet og inn på avdelingen. Vi er alene. Jeg tar ned krysselista, og setter den på veggen i barnet sin høyde. Jeg gir henne et papir. ”Nå kan du vaske ” sier jeg. Hun vasker og vasker. Etter en stund spør jeg om hun er ferdig. Men hun vil vaske mer, og holder på enda en liten stund.

Lek med fallskjermen

Vi tok med barna fra Tommeliten opp på den andre lekeplassen for å leke med fallskjermen. Vi satte barna i en ring, slik at alle satt under fallskjermen. Vi tok fallskjermen opp og ned. Sakte gikk den ned og fort gikk den opp. Barna smilte, og noen lo mens noen var mer skeptiske.

LandArt

Noen barn fra Askeladden og Gullfuglen var tidligere i høst på en liten tur bort til fotballbanen. Der var det mange bær i buskene, og noen blader hadde begynt å bli knall røde. Jeg begynte å plukke noen bær og la de på asfalten i en ring. Her så jeg muligheten til å prøve å lage landArt med barna.

LandArt er en kunstform som oppstod på 60-tallet. I Norge har flere kunstere jobbet med denne formen.  Landart er en kunstform der man bruker det man finner i naturen til å lage former og installasjoner. Når man jobber med landArt er det viktig å fotografere verket, ettersom det fort kan forsvinne igjen, med vinden, bølgene eller været.

Barna ble fort ivrige landArtkunstnere, og fant alt fra stein, blader og kvister. Vi beundret og fotograferte verket før vi gikk tilbake til barnehagen. Kanskje noen heldige forbipasserende fikk oppleve kunsten vår før den ble tatt av vinden? :)

Fluejakt!

Mens vi satt og spilte på instrumenter kom en flue flyvende inn på Gullfuglen. Vi la fra oss intstrumentene og gikk på fluejakt! Vi fulgte den inn på badet, videre ut i gangen, inn på avdelinga igjen. Det var mye latter og en spenning som var til å ta og føle på.
Men plutselig var flua borte!
Vi lette høyt og lavt, men borte var den.
"La oss legge oss ned på gulvet og se om vi ser den oppi taket" foreslår jeg.
Vi legger oss ned på gulvet alle mann og titter etter flua. Men ingen flue er å se.

"Åh! Se! Flua sitter på hodet ditt" sier jeg til en gutt.
Han setter opp et overraska uttrykk og rister bort flua.
"Oj! Nå flytta den seg til nesa di" sier jeg til ei jente.
Hun børster bort flua fra nesa.

Nå begynner barna å forstå at jeg bare later som om det er en flue der nå, og de tar over.
"Se, den sitter på foten min" sier ei jente mens hun vifter den bort.
"Nå er den på rompa mi" sier en annen og børster den videre bort.
"Flua er på magen min, se!" sier en gutt.
Etterhvert er alle barna med, og sender flua frem og tilbake mellom kroppsdelene sine.


Fluejakten roer seg etterhvert og mange går til lunsj. Men to gutter blir sittende igjen og bygge med magnetklossene.
"Vi bygger fluefangere" sier de.

Glad eller trist?

Kvitebjørn har hatt samling hvor vi har pratet om det å være glad og trist. Vi har snakket om at alle kan bli både glade og triste. Både mennesker og dyr, til og med naturen. Men finnes det glade og triste farger? Ja, mener ungene. Lyse farger er glade farger og mørke farger er triste farger.

Fredagsyoga!

Hver fredag møtes mange av barna fra Kvitebjørn for litt Yoga.

For travel for lunsj

Noen ganger er det alt for spennende å være ute, og man har rett og slett ikke tid til å gå inn for å spise lunsj. Da jeg hadde spurt guttene om de var sultne for tredje gang, og fortsatt fikk et nei, spurte jeg om de kanskje ville spise ute. "Jaa!" var responsen, og to store smil. Laksen, potetene og grønnsakene gikk ned på høykant. Så kunne de hive seg rundt i leken igjen.

 

Quips!

 

I dag fant vi frem et nytt spill - Quips! Spillerene har hvert sitt brett med ulike motiver. Det følger med en fargeterning og en vanlig terning. Man kan selv velge om man vil bruke begge terningene eller ikke. Her får vi øvd oss på fargenavn, matching av like farger, antall og turtaking. Vi har ingen fokus på hvem som vinner, men er mer opptatt av å hjelpe hverandre å finne rett farge, og hvor den hører hjemme.

Å klatre, klatrer, klarer!

Oppe på den andre lekeplassen har vi et klatrestativ.

Det er litt vanskelig, litt utfordrende, litt "farlig" og veldig spennende.

Her lærer barna virkelig å bruke og beherske kroppen sin.

De lærer hverandre hvordan de skal klare det,

 gråter og hyler fordi de ikke får det til og hyler av glede når de når toppen.

Deilig å kjenne på mestringsfølelsen!

Sognsvann

 

Torsdag forrige uke var nok en nydelig høstdag i Oslo.

Vi dro derfor med t-banen opp til sognsvann.

Her koste vi oss ved vannet med å stikke pinner i vannet, kaste blader på vannet,

spise brødskiver og melon.

 

"Se her ligger Mikkel Rev, jeg må klippe han litt."
"Se! Der oppe sitter Klatremus!"

Etter at vi hadde spist tok Mette fram et par samlingsskort fra Dyra i Hakkebakkeskogen.

Noen ville sitte å synge om Klatremus, Bestemor Skogmus og Mikkel Rev.

 Etterpå lurte vi på om kanskje Klatremus satt oppe i treet, så da måtte vi ut å lete.

Barna fant Klatremus sittende høyt oppe i treet, mens Mikkel Rev lå under treet og sov.

Fuglene var spennende. De ville veldig gjerne spise opp restene av brødskivene.

Noen var så store at de ble litt skumle, men det gikk fint å sitte ved en voksen og se på.

 

 

 

 

Tur til Maridalen

Noen av de nest minste på Gullfuglen og Askeladden utvider sine horisonter.

En dag dro torsdagsturgruppa med bussen til Maridalen.

Det var nytt for mange, også for noen voksne.  

Skogen viste seg fra sin beste side. Høsten er virkelig på vei med sine fantastiske farger.

Vi fant blader i mange fine farger som vi tok med oss tilbake til barnehagen.

Til lunsj spiste vi suppe som vi hadde med ferdig oppvarmet på termos og druer til dessert.

Hummer og kanarifugl (Røy)

 

 



Her om dagen kom to spennende esker med meget spennende innhold til kokken.

Det var to sprell levende hummer og en ganske død røy. Barna flokket seg rundt

eskene og ville se hva som var oppi. Først hilste vi på hummeren. Noen ville ta

på den med en gang, mens andre ville holde seg litt på avstand,

og kanskje sitte i et fang. Vi måtte selvsagt finne ut om hummeren kunne tegne,

og det kunne den.

Hummeren ble kokt samme dag, og noen dager senere ble det servert diverse hummer og viltretter.

 Voksne og barn syntes det var kjempegodt!