Noen ganger er det alt for spennende å være ute, og man har rett og slett ikke tid til å gå inn for å spise lunsj. Da jeg hadde spurt guttene om de var sultne for tredje gang, og fortsatt fikk et nei, spurte jeg om de kanskje ville spise ute. "Jaa!" var responsen, og to store smil. Laksen, potetene og grønnsakene gikk ned på høykant. Så kunne de hive seg rundt i leken igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar